Forbigang

Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene. Og ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen. For Herren vil gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Og når han ser blodet på dørbjelken og dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der.» (2.Mos.12,21-23)

Hvordan var de israelittene som var samlet i sine hus denne natten? Sannsynligvis høyst ulike. De mente nok ikke det samme om alle ting, og ikke forsto de alt det Herren hadde sagt. Men akkurat det var uten betydning. Gud hadde stilt ett krav som måtte oppfylles for at dødsengelen skulle gå forbi huset: Blodet måtte strykes på dørbjelken og dørstolpene. Her var det ikke rom for ulike tolkninger. Uten blodet var det ingen redning!

Kan det være et budskap til oss i denne beretningen? Med lærestrid, teologiske debatter og dannelse av nye kirkesamfunn er det mange som hevder at de har tolket Guds ord rett – i motsetning til mange andre. Det er rett å granske skriftene og søke etter sannheten, men kanskje det vil vise seg at vi ofte har fokus på periferien? Etter tusener av år er budskapet det samme: Det er bare blodet som frelser oss!

Derfor tror jeg den farligste vranglæren i vår tid er å så tvil om at dette livet har to utganger. Det er egentlig et hån mot Jesus og hans lidelse og død for oss.
Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! (Rom.5,9)

Skriv deg, Jesus, på mtt hjerte, du min konge og min Gud, at ei lyst, ei heller smerte, deg formår å slette ut! Denne innskrift på meg sett: Jesus ifra Nasaret, den korsfestede, min ære og min salighet skal være.
(Thomas Kingo)