EN SOM TALER VÅR SAK

20-07-15Hvordan er det med det livet vi lever fra dag til dag – og også de store og dype spørsmål som opptar oss? Er det ikke slik at vi av og til kan oppleve at alle snur ryggen til oss – også de vi regnet med som venner? Og når det virkelig røyner på, kan vi undre oss over hvorfor Gud er så taus og uvirksom. For Job var nok ikke slike tanker langt borte. Derfor er det en stor trøst å ta til oss det budskapet Elihu deler med oss i Jobs bok: Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job,35,13-14)

I vår daglige vandring har vi mange spørsmål. Vi legger kanskje daglig fram for Gud store og små saker som vi så gjerne skulle ha svar på. Men så går det måneder og år uten at noe skjer. La oss lese det igjen: Han ser vår sak! Den første dag vi kommer til Gud med våre bønner, er de nedskrevet i Hans bok. Dag og natt står våre bønnebegjær for Hans åsyn!

Men det er på den siste store dag vi virkelig trenger en som taler vår sak.

I alle kriminalsaker har den tiltalte rett til en forsvarer. Og uansett hvor grov forbrytelsen er – og hvor opplagt skyldspørsmålet ser ut til å være – kan en dyktig forsvarer finne formildende omstendigheter og argumenter som kan redusere straffen. Slik er norsk rettsvesen, og det skal vi være takknemlige for.

Når vår sak skal fram for Guds domstol, er vi alle skyldige. Det finnes ikke èn rettferdig. Og anklageren har rett på alle punkter. Hvordan kan vi da bli frikjent? I Guds ord får vi vite at han som er dommer, også er vår forsvarer! Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde. (Rom.4,24)

Den første delen av versene fra Jobs bok skal Gud ta seg av. Den siste setningen er til oss: Bare vent på ham! Det er alltid utfordrende å vente, enten det er i en bilkø eller på et legekontor. Men ventetid i Guds rike er knyttet til Guds løfter: De som venter på Herren, får ny kraft. (Jes.40,31)

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply