EN FASTE I GUDS LYS

04-02-16Når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. (Matt.6,17-18)

Trenger vi å bry oss om fasten i det hele tatt? Er det ikke troen alene og nåden alene som gir oss rett til å kalle oss kristne? Kan ikke en for sterk fokusering på fasten føre til fariseisme og lovtrelldom? Vi har lov til å komme med slike innvendinger, og Jesus selv brukte mye tid på å avsløre misbruk av fasten. Men like fullt sier han «når du faster». Fasten er altså i evangeliets lys et tilbud vi har fått som skal berike vårt gudsliv.

Men hva er faste? Det er å avstå fra noe som i og for seg er godt og nyttig for å konsentrere seg om noe som er viktigere. Det sentrale er å innvie tiden til konsentrert samvær med Gud, i stillhet og bønn, meditasjon og lesning. Det er viktig å understreke sammenhengen mellom bønn og faste. Da disiplene spurte hvorfor de ikke kunne drive ut en ond ånd, sa Jesus: «Dette slag drives ikke ut uten ved bønn og faste».

Nei, Jesus advarer ikke mot faste, men mot misbruk av fasten. Og her er det mange grøfter å falle i:

  • Fariseerne og hyklerne fastet for å bli sett av andre. En slik faste hadde også profetene på det sterkeste advart mot.
  • I dag finner vi oftere en ego-utgave av fasten. Jeg faster slik at jeg blir frisk, slik at jeg blir renset, slik at jeg får åndelige opplevelser. At fasten rent medisinsk er et gode for de fleste, må vi glede oss over. Likevel sier Jesus: Du går i feil retning!
  • Jesus peker på en annen retning for fasten: Faste – for Gud – i det skjulte. Det er en faste som gjør at vi blir opptatt av Gud og troen på ham. Og det er også en faste som i neste omgang kan føre til at vi blir opptatt av våre medmennesker og deres behov.

«Din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg». Lønn og nåde. Blir ikke det som ild og vann? Kanskje vi her møter et av troens mange paradokser. Vi finner den samme tanke i Johannes- evangeliet: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom».

Kanskje talen om lønn skal være en trøst til alle som lider urettferdig. En gang, på den store dagen, skal all urett brytes ned, og de som har lidd for Jesu skyld, skal reises opp til et nytt fullkomment liv. Men i den tid som nå er, er det Jesu etterfølgere som er kalt til å løslate, sprenge bånd og sette fri.

Da ser vi kanskje at det er en bro fra fasten til skriftemålet. Vi vil uten tvil innrømme at vi er syndere som trenger tilgivelse. Men våger vi å være konkrete, slik at vi nevner for Gud – og kanskje for en skriftefar – det vi har tenkt, sagt og gjort i strid med hans vilje? Bekjent synd er tilgitt synd, og tilgitt synd er utslettet synd – for tid og evighet!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply