DEN GODE HYRDE

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli èn hjord og èn hyrde. (Joh.10,11-16)

1. Når Jesus sier om seg selv at Han er Hyrden, har han samtidig gitt et dypere innhold til de mange beretninger i Det gamle testamente som forteller om hyrden og sauene. I Salme 23 sier David: Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting. Han gir meg hvile og ny kraft og leder meg på de rette stier. Profeten Jesaja sier: Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. Som hyrden skal han lede sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Og Esekiel bruker det samme bildet: Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle de stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. De som kjente Skriftene, visste at Jesus med dette ville peke på at Han var den som skulle komme, Guds Messias.

2. For det andre: Vi trenger en hyrde. Da Jesus så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Det er et bilde vi med minst like stor rett kan bruke om dagens mennesker. Rotløse og søkende, på leting etter et fast holdepunkt. Noen prøver å dempe sin uro ved hjelp av rusmidler, andre fyller sin fritid med underholdning og verdensflukt, mens atter andre retter blikket mot fremmede religioner som kan tilfredsstille en lengsel etter mening og sammenheng. Jesaja tar enda sterkere i når han roper ut: Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Alle. Det er ikke lett å akseptere en slik påstand. Vi gjorde så godt vi kunne. Vi bannet ikke, stjal ikke, slo ikke ihjel noen. Vi bad vår aftenbønn og leste kanskje et avsnitt i Bibelen hver kveld. Så gikk det etterhvert opp for oss: Fasaden var i orden, men det viktigste i livet manglet. Vi var egentlig like naive som Babels bygningsmenn. Vi ville bygge vår egen vei like til Himmelen, men alltid med samme resultat. Byggverket lå i grus en dag, og så var vi der vi startet. Kanskje vi hadde kommet så langt ned at vi hørte stemmen fra Ham som ropte ut: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ja, du og jeg trenger en hyrde. Det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av vår onde natur, det gjorde Gud.

3. Det tredje vi kan trekke ut av denne teksten, er Jesu grenseløse omsorg. Når evangelisten Johannes bruker ordet ”kjenne”, har det alltid en svært personlig klang. Så sterkt er det gjensidige fellesskap mellom hyrden og sauene, at Jesus en annen gang sier at de som kjenner ham, lever det evige livet allerede her og nå! Ja, denne hyrden har en ubegrenset omsorg for sauene. Og det gjelder ikke bare vår evige stilling i forhold til Gud. Ikke minst i de tunge stundene i livet har det vært godt å vite at hyrden var innen rekkevidde, ja, han var nær nettopp da! I lange netter med sykdom og sorg kom dette ordet som et håndtrykk fra himmelen: Jeg er den gode hyrde. Jeg skal finne vei – også gjennom den mørke dalen.

4. Det fjerde og siste poenget i teksten er ikke det minst viktige. Det er godt for hyrden å se at alle sauene er samlet i hans nærhet. Og stor blir gleden når et lam som forvillet seg bort, er tilbake i flokken. Men den gode hyrde vil alltid bære med seg en sorg: På den andre siden av fjellet, finnes det andre sauer. De hører ikke til denne flokken nå, men han skulle så gjerne samle dem, for de er uten hyrde. Tenk om Jesus i dag kunne utvide vårt synsfelt, så vi ser alle dem som ennå ikke er innenfor! Hyrdeteksten er altså en ”misjonstekst”. Misjon betyr at flere sauer legges til hans flokk. Hvordan kan vi sitte stille og se på at misjonsarbeidet stopper opp på grunn av stram økonomi? Vi må be om at Gud må åpne våre øyne så vi ser at oppdraget har hast. Vi er ikke kalt til å være forbrukere, men forvaltere.

La oss da ikke slå oss til ro med at vi hører til i flokken til Den gode hyrde. La gudsforholdet skape en hellig uro som driver oss til tjeneste, en uro som må være der helt til Han kommer for å gjøre alle ting nye!