SANNHETENS BELTE

I Efeserbrevet formaner Paulus de troende til å bli sterke i Herren. Det skal de oppnå ved å ta på Guds fulle rustning. Vi skal først legge merke til at Paulus skriver til en kristen menighet. Det er en formaning til mennesker som allerede har tatt imot Guds fulle rustning. Den fikk de i gave den dagen de vendte om og tok imot Jesus. Rustningen hadde Jesus ferdig for oss den dagen han la fra seg likklærne i graven og gikk ut som Seierherre!

Ta på Guds fulle rustning, sier Paulus. Når dagene er lette, er det fristende å legge fra seg rustningen og stole på sin egen kraft. Og da er ikke veien lang til lunkenhet og likegyldighet. Vi merker det på det personlige plan, og vi merker det i den kristne forsamling. I tider med materiell velstand og overflod blir det smått med nøden for sjelene og lite vekkelse.

En kristen uten våpen blir da også et lett bytte for djevelen og hans åndehær. For vi er i krig, og vi har en virkelig fiende. Han har mange navn og forkledninger: Verdens fyrste, denne verdens gud, en fallen engel, en brølende løve og den gamle slange. Ta derfor på Guds fulle rustning, sier Paulus – til forsvar og til angrep. Men vi må ikke glemme grunntonen: Det er NÅDE! Vi møter ikke nye krav i Efeserbrevet, men Evangeliet! Herren skal stride for dere, og dere skal være stille!

Paulus beskriver i dette avsnittet de ulike delene av rustningen, men vi skal merke oss at et belte var helt nødvendig for at krigeren skulle være klar til kamp. Stå da klar med sannheten som belte om livet.(Ef.6,14)

På den gamle krigsdrakten var det viktig å bruke belte slik at soldaten kunne bevege seg fritt med muligheten til å løpe. Uten belte ville han snart bli innhentet og overvunnet. Slik er det også i den åndelige strid: Så skal vi ikke lenger la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill, skriver Paulus til menigheten i Efesos. (Ef.4,14) I dag er det kanskje mer nødvendig enn noen gang før å stramme beltet. Det er så mange religiøse retninger som driver inn over landet vårt, og samtidig ser vi at tilliten til Guds ord svekkes. Da djevelen første gang åpnet munnen, fortjente han allerede navnet ”Løgnens far”. ”Har Gud virkelig sagt?” Det var jo i strid med all fornuft at Eva ikke kunne spise av treet som stod midt i hagen. Også i vår tid blir sannheten satt på prøve. ”Tidsbestemt” står det på den sekken der vi kan plassere alt som er gåtefullt og vanskelig, alt som ikke passer inn i vår tankemodell. ”Hva er sannhet?” spurte Pilatus. Da sto han ansikt til ansikt med ham som kaller seg selv Sannheten. Vi må sørge for at Hans navn er inngravert i vårt åndelige belte, for det er i kraften av hans oppstandelse vi skal vinne seier!

Posted in Andakter | Leave a comment

HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. (1.Kor.15,17-21)

Hvorfor var det en hovedsak for Paulus å forkynne at Jesus hadde overvunnet døden? Vi vet at det var møtet med den levende Jesus som forandret livet til den unge fariseeren Saulus. På veien til Damaskus møtte han det avslørende lyset, og der hørte han stemmen som ropte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men er det egentlig nødvendig å lese dette avsnittet fra Korinterbrevet i dag? Reiser ikke Paulus en problemstilling som var mest aktuell i hans samtid? ”Det er intet nytt under solen,” sier Forkynneren, og også i vår tid kan vi risikere å møte et amputert budskap som mangler lovsangen fra påskedag. Og her er Paulus klar og kompromissløs: Hvis vi ikke forkynner at Kristus har stått opp, da har vi plassert oss selv utenfor Guds menighet. Ja, da er vi de ynkeligste av alle mennesker. Er det en død person som samler oss, da er det nytteløst både med forbønn og givertjeneste. Da må det være om å gjøre å få mest mulig ut av dette ene livet – mest mulig nytelse og minst mulig strev. ”La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.” Det kan stå som valgspråk for alle mennesker som lever uten Gud og uten håp i verden. ”Men nå er Kristus stått opp fra de døde,” forkynner Paulus med ettertrykk.

Og dette kan alle troende vitne om: Jesus er en levende Herre som vi kan ha samfunn med. Men hvordan kan vi erfare oppstandelsen i dag? Vi har ikke som Maria Magdalena møtt Mesteren i hagen. Vi har ikke som Tomas sett naglemerkene og såret i siden. Vi har ikke som Paulus hørt Jesu egen stemme. Jeg har mest lyst til å stille spørsmålet på en annen måte: Hvordan skulle det gå an å leve et langt liv som kristen uten å ha en levende person å knytte seg til? Vi opplever det kanskje sterkest i bønnelivet. Hvis bønn bare var å snakke til veggen, hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Men så opplever jeg at mine bønner blir besvart, ikke alltid med ”ja”, og ikke alltid med et klart ”nei”, men de blir besvart. Og så har jeg erfart at Gud står ved sine løfter. Og da tror jeg også på Jesu ord om oppstandelsen. ”Han er førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.”

Har påskebudskapet i år ført deg nærmere Jesus? Sitter du igjen med noe mer enn en spennende fortelling om en stor mann som endte sitt liv på et kors? Har du sett at Jesus har gått foran og vist oss veien til det evige liv? Da har du funnet skatten! Og da har du samtidig fått en oppgave : Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant da livet han gav. Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi. – Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn. Han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er. Halleluja! Vår Jesus er her!

Posted in Andakter | Leave a comment

Forbigang

Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene. Og ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen. For Herren vil gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Og når han ser blodet på dørbjelken og dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der.» (2.Mos.12,21-23)

Hvordan var de israelittene som var samlet i sine hus denne natten? Sannsynligvis høyst ulike. De mente nok ikke det samme om alle ting, og ikke forsto de alt det Herren hadde sagt. Men akkurat det var uten betydning. Gud hadde stilt ett krav som måtte oppfylles for at dødsengelen skulle gå forbi huset: Blodet måtte strykes på dørbjelken og dørstolpene. Her var det ikke rom for ulike tolkninger. Uten blodet var det ingen redning!

Kan det være et budskap til oss i denne beretningen? Med lærestrid, teologiske debatter og dannelse av nye kirkesamfunn er det mange som hevder at de har tolket Guds ord rett – i motsetning til mange andre. Det er rett å granske skriftene og søke etter sannheten, men kanskje det vil vise seg at vi ofte har fokus på periferien? Etter tusener av år er budskapet det samme: Det er bare blodet som frelser oss!

Derfor tror jeg den farligste vranglæren i vår tid er å så tvil om at dette livet har to utganger. Det er egentlig et hån mot Jesus og hans lidelse og død for oss.
Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! (Rom.5,9)

Skriv deg, Jesus, på mtt hjerte, du min konge og min Gud, at ei lyst, ei heller smerte, deg formår å slette ut! Denne innskrift på meg sett: Jesus ifra Nasaret, den korsfestede, min ære og min salighet skal være.
(Thomas Kingo)

Posted in Andakter | Leave a comment

DEN RETTE FASTE

Ordet faste betyr «å ikke spise». Det står at Jesus fastet i 40 dager og 40 netter. Da ble han sulten. Det dreier seg likevel ikke bare om å avstå fra mat og drikke, men om å rette oppmerksomheten mot Gud.

Enkelte tar pause fra facebook og TV og andre interesser som opptar sinn og tanker.

Jesus advarte mot hykleri og falsk fromhet. Våre medmennesker trenger ikke å vite at vi faster, for fasten har med vårt Guds-forhold å gjøre.

Det er lett å glemme at faste ikke bare handler om fromhet og åndelige opplevelser. Faste har noe med barmhjertighet å gjøre. Da kan det hende vi av og til må ofre både tid og penger fordi Gud vil at vi skal stille opp for vår lidende bror og søster.

I et utfordrende skriftavsnitt fra profeten Jesaja beskriver Gud hva som er den rette faste: Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?

Nei, dette er fasten jeg har valgt:

  1. Å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker.
  2. Å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.

(Jes.58,5-7)

Kanskje talen om en evig lønn som vi ofte finner i Bibelen skal være en trøst til alle som lider urettferdig. En gang, på den store dagen, skal all urett brytes ned, og de som har lidd for Jesu skyld, skal reises opp til et nytt fullkomment liv. Men i den tid som nå er, er det Jesu etterfølgere som er kalt til å løslate, sprenge bånd og sette fri!

Posted in Andakter | Leave a comment

NÅDENS VANN

Jesu første under skjedde i et bryllup i Kana. Jesus befalte at de skulle fylle seks steinkar med vann, og dette vannet ble forvandlet til vin. Underet må ha gjort et uutslettelig inntrykk på vertskap og gjester. Det er likevel et større under som skjer når Den hellige ånd gjør dåpen til en nådekilde, slik at hver den som tror på Jesus, har del i det evige livet.

Og her møter vi det klareste uttrykk for Evangeliet: Det handler ikke først og fremst om å forstå, for da hadde vi alle kommet til kort, både små og store, lærde og ulærde. Troen er en ufattelig gave. Slik som Jesus forvandlet vanlig vann til god vin da han var fysisk tilstede, blir vannet i dåpen noe helt nytt når det knyttes til Guds løfter. For dersom vannet var uten Guds ord, da ble vannet bare vann og ingen dåp. Men med Guds ord er det en dåp, det er det badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd. (Tit. 3,5b)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1.Pet. 1,3)

Posted in Andakter | Leave a comment

ETTERJAGET

(Publisert i 2012)

Mange mennesker i Norge og andre vestlige land er stadig på jakt – etter mer rikdom, etter fornøyelser og aktiviteter som kan fylle fritida, etter rusmidler som kan hjelpe oss å glemme.

Slik har nok mennesket alltid vært, og allerede Forkynneren måtte konkludere etter at han hadde gransket livet: Se, alt er tomhet og jag etter vind. (Fork.1,14)

Bibelen forteller at også Gud er på jakt. Salme 23 forteller om denne jakten: Bare godhet og miskunn skal etterjage meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider. (Salme 23,6) Slik er Guds godhet. Den jager etter oss som er nedtynget av bekymringer og selvopptatthet. Gud er ikke fjern eller passiv. Han venter ikke på at vi skal komme ut av vår onde sirkel, nei, han leter etter oss og etterjager oss. Og han gir ikke opp etter ett eller to forsøk. Hans godhet og miskunn skal etterjage meg alle mine dager.

Vi mennesker er utålmodige. Kanskje det er derfor vi fyller så mye av tida vår med det som er uten verdi. Det er den som er fattig i Gud, som søker sin rikdom andre steder.

Er det stillheten vi trenger mer av – slik at Gud får en mulighet til å nå oss med sitt budskap om fred ? Ordet sier jo at det er stillheten som skal være vår styrke. I denne stillheten skal vi oppleve og erfare at Gud jager etter å nå oss, ja, vi er etterjaget.

Gud er tålmodig. Han leter etter den fortapte for å frelse. Han leter etter den som har mistet sin første kjærlighet. Han gråter slik han gråt over Jerusalem. Fordi vi ikke ville. Men han gir ikke opp. Han leter etter den ene blant de nittini, ja, han etterjager den ene som han elsker så høyt på tross av synd og frafall. Slik er Guds godhet. Derfor sendte han Jesus. Og derfor sender han sine vitner ut i dag for å forkynne evangeliet om frelse og evig liv i troen på ham.

Og han kommer til sine troende i dag for å advare mot likegyldighet og sløvhet. Vi blir så lett preget av denne verden. Og dersom vi ikke fester blikket på troen opphavsmann og fullender, blir vi hengende etter på veien. Men – takk og lov – han etterjager oss på nytt! Han vil gi oss framtid og håp!

Posted in Andakter | Leave a comment

SPØRSMÅL

26-01-17Verden er full av spørsmål, spørsmål som krever svar, og spørsmål som bare blir stilt i undring. Det er spørsmål fra Gud og fra mennesker, store og små – helst de siste.

Men det første spørsmålet i Bibelen kommer fra djevelen. Gud satte Adam og Eva i Edens hage og ga dem lov til å spise av alle trær i hagen. Men det var ett forbehold: Frukten på Kunnskapens tre måtte de ikke røre. Gjorde de det, skulle de dø. Da sa djevelen til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1.Mos.3,1) Djevelen er den store psykolog, og Adam og Eva lot seg forføre. Og djevelen har stilt det samme spørsmålet til alle tider, og han stiller det i dag: Har Gud virkelig sagt? Vi merker det i den teologiske debatt. Det er ikke populært å holde fast på det som alltid har vært Kirkens lære. Og i bakgrunnen merker vi djevelens spørsmål: Har Gud virkelig sagt? – Vi må ikke ta det så bokstavelig – Det er ikke nødvendig å tolke Guds ord slik i dag – Vi må kunne leve sammen med ulike meninger – Det ene kan være like bra som det andre.

Tilbake til Edens hage: Adam og Eva hørte at Gud kom på besøk. Da ble de redde og gjemte seg. Så kommer spørsmålet fra Gud: «Adam, hvor er du?» (1.Mos.3,9) Heldigvis kom Adam fram. Det kostet å ta det oppgjøret. Livet i Edens hage var forbi, men han hadde igjen fått klar bane for kommende dager.

Hvordan er det med oss mennesker i dag? Mange har uoppgjorte synder som enten blir glemt eller undertrykt. Men det spørsmålet Adam fikk, kommer før eller senere til oss alle, kanskje mange ganger. Menneske, hvor er du? Da er det mange som gjør den store feilen å flykte videre, dypere inn i mørket. De vil ikke forstå at èn dag kommer oppgjøret – enten de vil eller ikke. Men da ligger livet forspilt bak – og evigheten forspilt foran.

Men det er noe som heter å korrigere kursen. Det er noe vi helst bør gjøre hver dag. Og de som har rett kurs, får et nytt spørsmål: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»  (Jes.6,8) Jesaja hadde holdt kursen klar og svarer med èn gang: «Se, her er jeg, send meg!»

Ville vi være parat til å gi samme svar dersom Gud spurte oss? Det er mye Gud vil ha gjort her nede fortsatt, og da trenger han trofaste etterfølgere!

Posted in Andakter | Leave a comment

SLIPP GARTNEREN TIL I 2017

11-01-171/1 ser mange av oss som en gylden mulighet til å begynne på nytt. Og nyttårsforsettene kan være så ulike: Slutte å røyke, trimme mer, slanke seg, besøke sine gamle foreldre oftere…….. Noen ganske få lykkes, men de fleste er nok tilbake i gamle spor etter kort tid, kanskje allerede 20. januar?

Da er det en stor trøst at også Gud har nyttårsforsetter, ja, det er vår eneste redning! I Bibelen leser vi om et fikentre som i tre år hadde vært uten frukt. Da ville eieren hogge det ned. Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. (Luk.13,8-9)

Har vi et frukttre som ikke bærer frukt, har vi to valg: Vi kan sage det ned og fjerne både stamme og rot, eller vi kan klippe og stelle det i håp om at frukten vil komme. Vi skjønner at fortellingen om fikentreet handler om oss og Gud, den store gartneren. Kanskje vi hadde lite frukt å vise til i 2016. Tør vi å slippe gartneren til? Det hender han må bruke kniven for at treet skal bære god åndelig frukt.

Gud nekter å gi oss opp, selv om vi ofte har sviktet og skuffet ham. Også i 2017 ber han den samme bønn for folk og land, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Han vil gi oss et nytt nådeår, og han glemmer aldri sine nyttårsforsetter!

Og skulle 2017 for noen av oss bli det siste år på denne jord, skal vi vite at han vil føre alle troende gjennom døden til den evige dag som aldri tar slutt!

Posted in Andakter | Leave a comment

DEN STORE LEGE

29-12-16Og da han så folkemengden, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt.9,36-38)

Jesus hadde omsorg for mennesker han møtte på sin vei. Vi vet at Jesus helbredet en kvinne som hadde hatt en alvorlig blodsykdom i tolv år. Han vekket opp synagogeforstanderens datter, og to blinde som ropte at Jesus måtte forbarme seg over dem, fikk synet tilbake.

Det er kanskje disse ytre skavanker vi best husker fra Bibelens beretninger. Men Jesus så noe mer, og noe som var mye mer vesentlig. Han så tvers gjennom de enkelte mennesker og så at de var som sauer uten gjeter. Før Jesus helbredet en mann som var lam, sa han: «Dine synder er deg forlatt!»

Vi skal ikke tvile på at Jesus også i dag er den store lege som har makt til å helbrede alle sykdommer. Og mange kan vitne om at Jesus har gitt helse og nye krefter.

Men også i 2016 vil Jesus først av alt gi oss det ene nødvendige. For han ser at mange er som sauer uten gjeter. Narkotika veller inn over landet vårt og ødelegger mange unge mennesker. Misbruket finansieres gjennom en ufattelig kriminalitet som kan gjøre noen få rike på andres elendighet. Vi må heller ikke glemme at alkohol er årsak til mye lidelse.

Vi vet at tusener av uskyldige barn må lide på grunn av de voksnes samlivsproblemer. Og ikke er det ekte kjærlighet som fører til at flere titusener barn blir drept før de er født.

I andre deler av verden vet vi at millioner av mennesker opplever krig og terror – og det ser ikke ut til å ta slutt.

Hvor er Jesus? Vi skal ikke være i tvil om at Jesus er den samme i dag som for 2000 år siden. Han har inderlig medfølelse med de forkomne og hjelpeløse. Og midt i vårt mørke roper han: «Høsten er stor!» I disse ord ligger det mye håp og trøst. Til mennesker som ikke våger å tro på morgendagen, sier Jesus at høsten er stor. Men han vet at arbeiderne er få. Han trenger trofaste medarbeidere som kan høste inn grøden hans.

Og la oss minne hverandre på at vi har en gjeter, og han har gitt oss et oppdrag – et oppdrag som begynner med bønn! Og vi kan være sikre på å bli bønnhørt, for dette er bønn etter Guds vilje. Bønn forandrer og nyskaper. All virksomhet og alle aktiviteter bør starte med bønn.

Herre, du har sagt at høsten er stor, men arbeiderne få.
Herre, send arbeidere ut til din høst!
Herre, send en eksplosjon av kjærlighet.
Herre, send oss!
Send oss og vis oss veien.
AMEN

Posted in Andakter | Leave a comment

GUDS LØFTER STÅR FAST

15-12-16De første profetiene i Det gamle testamente var vage og gåtefulle. Men alle pekte i samme retning: Gud skulle sende Messias. Det var også budskapet til profeten Jesaja:

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes.7,14)

Kong Akas visste ikke hva han skulle gjøre for å berge Jerusalem og Juda. Så kommer Herren med et nådetilbud. Akas skulle få lov til å kreve et tegn – et grenseløst tegn – nede i dødsriket eller oppe i det høye, så skulle han erfare at bare Herren er Gud. Men så vet vi at Akas forkastet tilbudet. Han ville ikke ta Gud på ordet. Derfor ble det gitt et nytt tegn, et tegn som pekte framover mot det som skulle komme: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. En gåtefull profeti som Akas knapt forstod.     Vi vet hva Gud tenkte på da han forkynte dette gjennom profeten Jesaja: Denne Immanuel skulle bli født som sann Gud og sant menneske. Sønnen til en kvinne, i alle ting lik oss. Men samtidig Guds egen Sønn, født uten synd. Og Matteus forkynner at profetien er oppfylt: Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel. Det betyr: Gud med oss. (Matt.1,22-23)

Matteus forkynner at denne profetien ikke bare var et ord til kong Akas. Det finnes ikke noe viktigere spørsmål for oss mennesker enn å vite om vi har Gud med oss. Paulus sier det så sterkt at den som er uten Gud, er uten håp i verden. Et annet sted spør han: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Så viktig er det å ha Gud på sin side, at det er avgjørende for vår stilling både i liv og i død.

Bibelen avslører all falsk fromhet. Fariseeren i templet trodde han var rettferdig, men han tok feil. Tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Det går an å narre seg selv. Det er alvorlig når forkynnelsen blir svak på dette punkt. Ser vi ikke ofte at moralisme og toleranse skygger for det som er Bibelens kjernebudskap – slik det blant annet er uttrykt i Joh.3,16: –for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. Her møter vi Immanuel!

Misjonærene møter ofte mennesker som slett ikke kjenner noen nådig Gud. ”Gud er mot oss,” er omkvedet. Og så kjempes det en fortvilet kamp for å tilfredsstille en ukjent gud. Gjennom offerhandlinger og selvpinsler har man kanskje innerst inne et håp om at denne guden skal gi helse, rikdom og et langt liv. Noen tror også på et liv etter dette, mens andre kjemper for å komme ut av det evige kretsløpet. Det finnes glimt av håp og tro, men ingen visshet. Derfor er det også en iver blant de nyomvendte etter å nå sine landsmenn med denne fantastiske nyheten: Vi kan slippe ut av trelldommen! Vi trenger ikke lenger å frykte fedreåndene. Det finnes èn som har seiret over alle de onde maktene, Jesus Kristus, den Rettferdige!

Posted in Andakter | Leave a comment