HVOR ER DU, MENNESKE?

Verden er full av spørsmål – spørsmål som krever svar og spørsmål som bare er stilt i undring. Det er spørsmål fra Gud og fra mennesker – store og små. Og vi som er foreldre og besteforeldre, vet at de små ofte kan spørre mer enn ti vise kan svare!

Men det første spørsmålet vi kan lese i Bibelen, kommer verken fra Gud eller mennesker. Det er djevelen som fører ordet, og han sier til kvinnen: ”Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?” (1.Mos.3,1) Djevelen er en stor psykolog, og han vet alltid hvor han skal sette støtet for å få mennesker til å falle. En metode er å bagatellisere synden. Det er jo bare småting. Men ”de små rever i vingården” er forferdelig farlige. Mange har begynt i det små – for så en dag å oppleve at frafallet er en realitet.

Det andre spørsmålet i Bibelen er det Gud som stiller: Herren Gud ropte på mannen og sa: ”Hvor er du?” (1.Mos.3,9) Heldigvis kom Adam fram, men det kostet å ta det oppgjøret som nå kom. Det gode livet i Edens hage var forbi for de første menneskene på jorda. Spørsmålet Adam fikk, kommer før eller senere til oss alle, kanskje flere ganger: ”Menneske – hvor er du?” Mange velger å flykte videre. Men da ligger livet forspilt bak – og evigheten forspilt foran.

Gud venter på et svar, selv om det kan være smertelig. Bare den som er villig til å bli avkledd og avslørt, kan bli renset og tilgitt – og dermed få del i det nye livet! Så kommer det gjerne et nytt spørsmål: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? (Jes.6,8) Da Jesaja fikk dette spørsmålet, var han straks klar med svaret: ”Se, her er jeg, send meg!”

Ville vi være parat til å gi samme svar dersom Gud spurte oss? Det er nok av oppgaver – hjemme og ute – som krever villige hender og føtter, arbeid som roper etter noen som er villige til å forkynne budskapet om frelse og nytt liv!

Et av de siste spørsmålene i Bibelen finner vi i den siste boka: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra? Herre, svarte jeg, du vet det. Da sa han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. (Joh.Åp.7,13-14)

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply