GI MEG ET FAST PUNKT!

Det fortelles om Olav den hellige, at da han steg i land på Selja, snublet han og falt på kne. ”Nå falt du, konge,” sa en av mennene hans. Da svarte kongen: ”Nei, nå fikk jeg fast grunn under føttene.”

Det er ikke svakhet å falle på kne for Gud. For bare i den stillingen kan den svakeste få stor styrke. De som er for stolte til å bøye seg for den levende Gud, de som tror de kan hjelpe seg selv, de kan heller aldri erfare at Gud griper inn og gir kraft.

Vi kjenner ordtaket: ”Gi meg et fast punkt utenfor jorda, og jeg skal rokke hele jordkloden.” Vi som kjenner Herren, vet at vi finner dette faste punkt på kne for Gud. Og med Herrens urokkelige løfter som fast grunn, kan en kristen som ber, åpne for evige krefter, ja, åpne himmelen for andre i Jesu navn!

Paulus skriver: Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen. (Ef. 3,14-21)

Vi kjenner Paulus som den aktive misjonær, som talte og skrev for at mennesker skulle bli frelst og for at de som hadde tatt imot troen, skulle bli bevart. Men leser vi i Apostelgjerningene og alle brev fra Paulus, ser vi at han framfor alt var en bedende kristen. Og legg merke til innholdet i hans bønner: Han ber for sine landsmenn, jødene, og han ber for hedningene. Men mer enn alt ber han for menighetene. Slik også her i Efeserbrevet. Og hva leste vi? Paulus ber om at Kristus må bo ved troen i deres hjerter. Et sterkt ord!

Nå vet vi at enkelte menneskehjerter er innredet på samme måte som mange hjem: Med mange gode bruksrom, og så en stasstue som nesten aldri er i bruk. Denne stua brukes bare ved høytidelige anledninger, større selskaper, bryllup og begravelse, og til enkelte fornemme gjester. Alle kan merke at det ikke bor noen i stasstua. I sofaen ligger silkeputene like fine som da de var nye, ovnen har ikke gitt fra seg varme siden den ble pusset til påske. Alt er ufritt og stivt. Her bor ingen.

I vårt land er det mange som inviterer Jesus inn på små visitter. Ved konfirmasjonen fikk han plass ved salongbordet i stasstua, hver jul får han slippe innom, og så åpnes døra på gløtt når sykdom og vanskeligheter melder seg. Men han får bare innpass i den stua som er reservert fremmede gjester.

Jesus vil gjerne inn i alle rom i huset, og han vil ferdes fritt overalt. Han vil ikke at vi skal pynte eller gjøre noe ekstra før han kommer. Han vil komme inn der vi oppholder oss og arbeider, på kjøkkenet, verkstedet og kontoret. Han vil ikke være en gjest blant mange gjester, nei, han vil bo i huset. Og en som bor i vårt hus, blir også en del av vårt hjem. Og da blir det etterhvert en person vi blir godt kjent med.

Slik er det også i den åndelige verden. Når Kristus bor ved troen i deres hjerter, da kan dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, skriver Paulus.

–          Hvor bred er Kristi kjærlighet? Jo, den omfatter alle mennesker på den vide jord, av alle folkeslag og stammer. Derfor er vi kalt til å drive misjon.

–          Hvor lang er Kristi kjærlighet? Den er fra evighet til evighet. Gud elsket oss først, står det, og han elsket oss med en evig kjærlighet. Guds løfter står fast til evig tid.

–          Hvor høy er Kristi kjærlighet? Det står i en av salmene i Bibelen at Guds kjærlighet rekker til himlene. Kristi kjærlighet er mer enn noen kan fatte.

–          Hvor dyp er Kristi kjærlighet? Om det er sant at Gud bor i det høye og hellige, er det like sant at han bor hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Ingen synd er så stor at den kan skille oss fra Kristi kjærlighet.

Avsnittet i Efeserbrevet begynte med bønn, og slik er også avslutningen. Vi synes av og til det er vanskelig å forme våre ord til bønn. Da skal vi huske at det er Gud som virker i oss med sin kraft, og Han kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår! Det faste punkt i livet finner vi bare på kne for Gud.