FREDSTANKER

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer.29,11)

Dette sier Han som har skapt oss, Han som har all makt i himmel og på jord! Så må vi vokte oss vel så vi ikke gjør dette til et stykke herlighetsteologi. All erfaring gjennom livet har lært oss at Guds løfter ikke ligger på det planet. Da englene i Betlehem sang ”Fred på jord”, var det ikke fred i motsetning til krig de hadde i tankene. Den fred Guds folk lengtet etter, kunne de få en fornemmelse av på den store forsoningsdagen, da øverstepresten gikk inn bak forhenget til det aller helligste og la fram et offer for folkets synder. Men det var likevel bare en skygge av det som skulle komme. Fredsfyrsten, Messias, skulle komme med en varig fred. Og det var dette englene proklamerte på den første julenatta. Det er en fred vi kan eie om krigen raser rundt oss, om konfliktene tårner seg opp inne i oss. Fred med Gud. Og i det perspektivet går de an å si med Jesaja: Til fred ble meg det bitre. Eller med Paulus: Vi vet at alle ting tjener til det gode for den som elsker Gud.

Så vil livet alltid bli en veksling mellom lys og mørke. Vi kan kanskje lære litt av den gutten som sammen med sin mor reiste med tog for første gang. Plutselig ble alt mørkt. Toget kjørte inn i en lang tunnel. Da det så lysnet på den andre siden, utbrøt gutten med jubel i stemmen: ”Mamma, det er i morgen!” Så må vi holde fast på at motgang og skuffelser, bitterhet og lidelse, kan være tunneler vi må gjennom for å komme til en ny dag. For Gud ønsker å gi oss en ny dag, en dag uten sorg og savn, en dag uten sykdom og død. Ja, han ønsker å gi oss fremtid og håp. Kan vi tenke oss noe større? Mine tider er i din hånd, utbryter David i en tid med fiender på alle kanter. Så vet vi så lite om det blir dager, uker eller år. Men vi vet, dersom vi har tillit til Guds ord, at vi har fremtid og håp i Jesu navn!

Og navnet Jesus kan vi knytte til det løftet Gud gav oss gjennom profeten Jeremia. Gud har fredstanker med oss – derfor sendte han Jesus. Navnet har samme språklige rot som Josva, og det betyr ”Herren frelser”. Jesus var et vanlig guttenavn i Palestina for 2000 år siden. Men etter Jesu død og oppstandelse var det knapt noen som ville bruke dette navnet på sine sønner. Og det kunne ha to grunner: For de troende var Jesus navnet over alle navn. Ingen andre enn Messias hadde rett til å bære dette navnet. De som ikke trodde, tok avstand fra Jesus. Han ble regnet som en bedrager og gudsbespotter, og derfor var det utenkelig å ta hans navn i bruk. Så var det sant det som ble sagt av gamle Simeon i templet: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

Til fall og oppreisning. Slik er det også i dag. Gud har fredstanker med oss. Med alle. Ingen er utelatt. Han vil gi oss fremtid og håp. Vi kan ikke stille oss likegyldige til et slikt tilbud. Er Jesus navnet over alle navn for deg og meg? Da blir han til oppreisning, til frelse. Eller har du mot til å leve videre uten Jesus? Da kan hans liv og hans navn bli til fall, til fortapelse.