FORHENGET ER REVET NED!

FORHENGET ER REVET NED!
Hvem er Jesus? Han er Guds Sønn. Han er sann Gud og sant menneske. Men Guds ord gir også andre svar som kan gi oss større kjennskap til Jesu gjerning og hans stilling i forhold til Gud og mennesker. Jesus er også øversteprest. Dette svaret finner vi i Hebreerbrevet, men vi må tilbake til Det Gamle Testamente for å finne bakgrunnen for denne tjenesten:
Presteskapet hadde en viktig stilling i den gamle pakt, ikke bare som forkynnere og gudstjenesteledere, men først av alt som formidlere av ulike offer. Pakten mellom Gud og folket ble stadig brutt ved Israels synd. Den ble gjenopprettet på ny ved offeret som presten bar fram for sine egne og for folkets synder. Vi vet at en prest hadde sin tjeneste i helligdommen, og bare han hadde adgang til templets hellige sted. Øverstepresten hadde en helt spesiell stilling i presteskapet. Han skulle èn gang om året bære fram det store forsoningsofferet. Som eneste person i Israel hadde han adgang til det aller helligste bak forhenget. Så kan vi lese i flere av profetbøkene at prestene slett ikke alltid hadde omsorg for folket. De lot folket synde i fred uten å refse, og dermed ble de med rette anklaget av profetene for å tilby billig nåde. Men offertjenesten i Israel var altså bare en nødløsning, en tidsbegrenset ordning i den gamle pakt. Hebreerbrevets forfatter tegner et klart bilde av vår store øversteprest:
Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr.4,14-16)
Hvis det blir tydelig for oss hvor gjennomgripende nytt dette var, da har vi virkelig grunn til å lovprise Gud for Evangeliet! De store bibelfilmene som prøver å gjenskape miljøet på Jesu tid imponerer meg. De prøver å gi oss en mest mulig korrekt gjengivelse av det som skjedde. I en av filmene er veien til Golgata, korsfestelsen og oppstandelsen gjenfortalt på en glimrende måte ved hjelp av lyd og bilder. Men jeg savner to viktige hendelser: Jesu siste ord på korset før han døde – det er fullbragt!  – og forhenget i templet som revnet i to fra øverst til nederst. På et øyeblikk var all offertjeneste lagt i grus! Jesus vant en evig forløsning da han brøt vei gjennom forhenget og helt fram til Guds trone. Han åpnet en ny og levende vei for oss inn til Gud – i motsetning til lovens gamle og døde vei. – Her ligger grunnlaget for vår frimodighet som kristne. Med alt vårt strev makter vi ikke å bygge en vei til Gud, men vi trenger det heller ikke: Jesus er vår øversteprest, og han har gjort alt som er nødvendig for vår frelse!

20100703Hvem er Jesus? Han er Guds Sønn. Han er sann Gud og sant menneske. Men Guds ord gir også andre svar som kan gi oss større kjennskap til Jesu gjerning og hans stilling i forhold til Gud og mennesker. Jesus er også øversteprest. Dette svaret finner vi i Hebreerbrevet, men vi må tilbake til Det Gamle Testamente for å finne bakgrunnen for denne tjenesten:

Presteskapet hadde en viktig stilling i den gamle pakt, ikke bare som forkynnere og gudstjenesteledere, men først av alt som formidlere av ulike offer. Pakten mellom Gud og folket ble stadig brutt ved Israels synd. Den ble gjenopprettet på ny ved offeret som presten bar fram for sine egne og for folkets synder. Vi vet at en prest hadde sin tjeneste i helligdommen, og bare han hadde adgang til templets hellige sted. Øverstepresten hadde en helt spesiell stilling i presteskapet. Han skulle èn gang om året bære fram det store forsoningsofferet. Som eneste person i Israel hadde han adgang til det aller helligste bak forhenget. Så kan vi lese i flere av profetbøkene at prestene slett ikke alltid hadde omsorg for folket. De lot folket synde i fred uten å refse, og dermed ble de med rette anklaget av profetene for å tilby billig nåde. Men offertjenesten i Israel var altså bare en nødløsning, en tidsbegrenset ordning i den gamle pakt. Hebreerbrevets forfatter tegner et klart bilde av vår store øversteprest:

Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr.4,14-16)

Hvis det blir tydelig for oss hvor gjennomgripende nytt dette var, da har vi virkelig grunn til å lovprise Gud for Evangeliet! De store bibelfilmene som prøver å gjenskape miljøet på Jesu tid imponerer meg. De prøver å gi oss en mest mulig korrekt gjengivelse av det som skjedde. I en av filmene er veien til Golgata, korsfestelsen og oppstandelsen gjenfortalt på en glimrende måte ved hjelp av lyd og bilder. Men jeg savner to viktige hendelser: Jesu siste ord på korset før han døde – det er fullbragt!  – og forhenget i templet som revnet i to fra øverst til nederst. På et øyeblikk var all offertjeneste lagt i grus! Jesus vant en evig forløsning da han brøt vei gjennom forhenget og helt fram til Guds trone. Han åpnet en ny og levende vei for oss inn til Gud – i motsetning til lovens gamle og døde vei. – Her ligger grunnlaget for vår frimodighet som kristne. Med alt vårt strev makter vi ikke å bygge en vei til Gud, men vi trenger det heller ikke: Jesus er vår øversteprest, og han har gjort alt som er nødvendig for vår frelse!

This entry was posted in Andakter and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply