HOLD FAST PÅ ORDET!

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. (Joh.14,23-24)

Jesus sier at kjærligheten er gagnløs dersom ikke evangeliet er drivkraften: ”Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord”. Det betyr å holde fast på alt det Jesus har sagt. Og her er det mange grøfter å falle i:

1. Det er mange som vil holde fast på Bergprekenen. Den inneholder jo gode regler for menneskeliv og samfunnsliv. Men de samme mennesker har ofte liten sans for ordet om Berg-predikanten, han som døde for våre synder og ble oppreist til vår rettferdighet. Det fortelles fra krigens dager om en prest som spurte en av sine fangekamerater, en sentral norsk politiker, hva han mente prestene burde forkynne for det norske folk når de kom ut. ”Forkynn Bergprekenen!” var svaret. Men den samme politiker har i sitt offentlige virke etter krigen ikke med ett ord røpet at han har bruk for ordet om Berg-predikanten, ordet om Jesus, ordet om Frelseren og Forsoneren.

2. Men vi har også en grøft på den andre siden av veien: Det finnes mennesker som synes det er deilig å høre Evangeliet, men som hopper fra det ene stedet til det andre i Skriften for å finne ord til trøst og oppmuntring. Og så viker de til side når ordet kommer med krav eller peker på konkrete synder.

3. Den Hellige Ånd ønsker at vi skal holde oss midt på veien, og veien er Jesus. Guds ord fordømmer alle synder, små og store. Der er Bergprekenen klar og utvetydig: ”Dere har hørt det er sagt, — men jeg sier dere.” Men han som holdt den talen, var ikke kommet for å dømme, men for å frelse, så ”hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

4. ”Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord.” Ja, hva vil det si å holde fast på ordet, og hva er Jesu ord? Mange stiller det spørsmålet i vår tid, og det kan bli en katastrofe dersom vi tar feil. Kan vi være helt sikre på at disiplene hadde forstått Jesus rett? De tok jo feil til stadighet, og selv under innstiftelsen av nattverden kranglet de om hvem som var størst av dem. Må vi ikke lete etter Jesu ord i Det nye testamente – eller er Det nye testamente Jesu ord? Dette er et brennende spørsmål, og mange har også brent seg.

Det nye testamente gir selv svaret. Disiplene var menneskelige vitner som ble ledet av Jesu egen Ånd. Derfor kunne Jesus gi dem den samme fullmaktserklæring som kongen gir en ambassadør – slik det står i Luk.10,16: Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.

Derfor kan vi ha tillit til at Det nye testamente er Jesu ord. Og derfor er det så alvorlig å plukke fra hverandre det som står skrevet og forkaste det som ikke er politisk korrekt. Bibelen lærer oss faktisk at bibeltroskap er et kjennetegn på sann kjærlighet til Jesus.

Så kan vi med frimodighet ta avstand fra all teologi og tro som ikke er forankret i Guds eget ord. For troen sitter ikke i våre følelser og ikke i vår forstand. Noen ganger kommer vi til kort og støter på spørsmål som ikke har svar. Da skal vi la det ligge, for grunnlaget for vår tro finner vi et helt annet sted. Det er egentlig bare Den Hellige Ånd som kan skape og fornye tro. Men Ånden ekisterer ikke i et vakuum. Han er alltid knyttet til Jesu ord og har som sin eneste oppgave å gjøre Jesus stor og fortelle hva han har gjort for oss!