NÅDE OG HIMMELHÅP

15-04-16For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. (Titus 2,11-14)

Rekkefølgen er aldri tilfeldig i Guds rike:

  1. Når vi har erkjent at vi ikke strekker til, vender vi oss til Jesus for å få tilgivelse for syndene. Og det lengter han etter å gi oss! Derfor kommer nåden alltid først. Og Jesus kom for å gjøre nåden synlig. Her finner vi det som alltid må være troens grunnvoll.
  2. Etter nåden kommer troens frukt. Paulus sier det så sterkt at den som har tatt imot Guds nåde, skal gjøre gode gjerninger med iver.
  3. Men det slutter ikke her. Når vi utfører vår tjeneste for Herren, skal vi vente på hans komme.

Så kan vi spørre: Hvorfor er vi så lite opptatt av tanken på Herrens komme? Er det åndelig lunkenhet som binder oss til denne verden? Eller kanskje det er kjærlighet til verden som fører til lunkenhet? Dersom vi elsket Jesus mer, ville vi også lengte etter å møte ham. Og da er ringen sluttet: Når vi grunner på vår Herre Jesu Kristi nåde, gleder vi oss til den dagen han skal komme i herlighet!

Og når Kristi dag er inne,
kaller du oss ut av døden.
Mørket finnes ikke lenger!
Evig skal din godhet råde!
Vi skal se deg som du er!

Herre, la ditt rike komme!
Din er makten, din er æren!
Din er dommen! Din er nåden!
Halleluja! Alt er fullendt!
Vi skal se deg som du er!

(Svein Ellingsen)

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply